Stamning är en talstörning som har beskrivits som "multifaktoriell", och känsloläge, tankar och sätt att tala påverkar ofta symtomen. Forskning om hjärnans högre funktioner har gjort viktiga framsteg under senare år, och man kan nu på en mer detaljerad nivå diskutera hur emotioner och kognitioner samspelar vid talproduktion, och vad som kan vara problemen vid stamning och skenande tal. Denna presentation har fokus på frontallobens funktioner, särskilt delarna mellan hjärnhalvorna, som gyrus cinguli och supplementära motor arean (SMA), och deras roll vid talflytstörningar. En fråga som kommer att diskuteras är huruvida kunskap om hjärnans funktionssätt kan belysa olika behandlingsstrategier vid stamning.
 

Two questions were investigated in this study; First one wanted to explore whether there were differences between a group of adult right-handed people who stutter (n=12) and a control group (n=24) in the lateralization of auditory language processing. Second one wanted to investigate the relationship between this variable and stuttering severity. A dichotic listening test with CV-syllables was used for the measurement of language lateralization, and the Stuttering Severity Instrument III was used for measuring stuttering severity. The results showed no group differences between persons who stutter and control subjects, and also no significant correlation was found between stuttering severity and language lateralization. The study was based on previous brain imaging research which has consistently detected different activation patterns for persons who stutter and control subjects and also research which has focused on subtypes of stuttering. The results are discussed in relation to previous research on the subject and in relation to a new theoretical model of the functional anatomy of language processing.

(Innlegget vil bli lagt fram på norsk).

Hent handouts for Siv Andresens foredrag her.
 

Master projektet tager læseren med på en “rejse” gennem fire forældreinterviews. Forældrene fortæller med deres egne ord, om de betydninger det har haft for dem og deres barn, at de blev undervisere.

Baggrunden for den kvalitative undersøgelse i Master projektet, bygger på egen praksis med Lidcombe programmet, der går 5-6 år tilbage. 

Problemformuleringen deler sig I en primær og sekundær problemformulering:

Hvilke betydninger kan det få for barnet og forældreskabet, at talehørekonsulenten lærer forældrene at undervise deres barn I Lidcombe programmet?

Hvilke elementer fra Lidcombe programmet vil på baggrund af analysearbejdet kunne anvendes I andre tale- og specialpædagogiske sammenhænge?

Intentionen med analysen i Master projektet har været, at opnå indsigt i forældrenes udsagn, og kunne koble deres udsagn til forskellige teorier, for I praksis at kunne imødekomme de behov, forældre til børn der stammer, har.

Konklusionen i Master projektet viser, hvordan forældreundervisning kan praktiseres, så der faciliteres inkluderende processer for barnet, der stammer.
Med forældrenes deltagelse i deres barns undervisning, får det især betydning for det følsomme barn, når det hjælpes hjemme. 
Med de særlige deltagelsesbaner forældrene lægger ud for barnet´s kommunikation hjemme, aftager barnets følsomhed. 

Den tætte kontakt der opstår mellem barnet og forældrene, udvikles gennem de daglige legeaktiviteter. Her får barnet success med sin tale, fordi stammen reduceres. Når stammen er reduceret, får barnet automatisk mere lyst og overskud til at kommunikere og deltage, både I og udenfor hjemmet.

Hent handouts for Helle Blunk Brandts foredrag her.
 

Interviewguiden går kognitivt i dialog med det store skolebarn, den unge, eller voksne, der stammer, ud fra nogle løsningsfokuserede hjælpesamtaler = Solution Focused Brief Therapy (S.F.B.T).

Til S.F.B.T´s interviewguide, knytter der sig en anerkendende systemteoretisk tilgang, som udmærker sig i forhold til bl.a.  skalering af følelser, tanker og handlinger vedrørende stammen eller andre kommunikationsvanskelighder fx løbsk tale. Det visuelle med at skalere et problemfelt understøtter og begrebsliggør de refleksioner personen, der er i  kommunikative vanskeligheder måtte have. 

I den løsningsfokuserede tilgang, der knytter sig til S.F.B. T anvendes den kognitive tilgangs metoder, hvor der ud over en beskrivelse af vanskelighedernes karakter, også er en bevidstgørelse af egne ressourcer. Med fokus på, hvordan vanskelige kommunikative situationer allerede mestres, bygges der oven på personens erhvervede erfaringer, så også de virkelig svære, angstfyldte eller nye situationer også kan mestres. 

Den løsningsfokuserede tilgang har sin optik rettet mod fremtiden, med fokus på, hvad der kan gøres, frem for, hvad der skulle have været gjort.

Med øje for den balancegang der er i en løsningsfokuseret tilgang til problemer eller vanskeligheder, gives der også plads til de frustrationer og vanskeligheder personen der stammer står med. Der tages således hensyn til, at den løsningsfokuserede tilgang ikke efterlader personen, der stammer, med en oplevelse af en bagatellisering af de følelser, frustrationer, den smerte eller de nederlag, som måske udgør det problemfelt der søges hjælp til. Afslutningsvis kan det siges, at der arbejdes kognitivt med:
”Det er ikke problemet der er problemet, men det man tænker om problemet, der er problemet”. 

Den oversatte manual udleveres ved workshoppen og der understøttes med videoklip fra egen praksis med interviewguiden.

Hent handouts for Helle Blunk Brandts foredrag her.
 

I Solrød kommune tilbydes gruppeundervisning til skoleelever, der stammer. Småbørn, der stammer, tilbydes individuel taleundervisning.
Som noget forholdsvist nyt er DAF-systemet blevet en del af vores pædagogiske praksis.

Vi vil dele vores erfaring vedrørende introduktion og anvendelse af DAF.  I starten brugte vi Small Talk og nu iPod Touch/iPhone til en pige på 7 år og fire drenge på henholdsvis 4, 9 og 14 år. 

Vi vil fortælle om vores overvejelser over og diskussioner om indikation for anbefaling af DAF, herunder blandt andet de forskellige børns varierende motivation og interesse for afprøvningen af DAF. Der vil blive vist videoklip af de forskellige aldersgrupper fra starten af processen og senere i forløbet.

Vi mener ikke, at anvendelsen af DAF kan stå alene. Der har i hvert enkelt tilfælde været et undervisningsforløb i gang inden opstart samt i afprøvningsperioden - dels som gruppeundervisning med anvendelse af teknikker dels som et Lidcombeforløb.
 

Logopæder, der arbejder med mennesker, der stammer, vil på et eller andet tidspunkt, komme ud for at møde personer, der er i stand til helt at skjule for omgivelserne, at de stammer. Fænomenet betegnes i logopædkredse for skjult eller maskeret stammen. Da de fleste mennesker, der stammer åbent, så alle kan høre og se det, også skjuler deres stammen i forskellige situationer og overfor forskellige personer, har vi, i forbindelse med udfærdigelsen af en pjece om mennesker, der helt kan skjule stammen for omgivelserne, valgt at betegne dette fænomen, maskeret stammen.

I forhold til den enorme mængde litteratur der findes på stammeområdet, er specifikke beskrivelser af maskeret stammen og forslag til egentlige behandlingsmetoder temmelig sparsomme. Egentlig evidensbaseret viden findes således ikke, men der er en del stammebehandlere, der beskæftiger sig med mennesker, der maskerer deres stammen, og en del af dem har gennem årene beskrevet deres praksis og deres tanker om fænomenet.

Oplægget bygger på den indsamlede viden og de tanker og overvejelser der er dukket op i processen i forbindelse med udarbejdelsen af pjecen. Oplægget vil forsøge at afgrænse og beskrive fænomenet mere indgående og komme med bud på, hvordan man som logopæd kan gribe problematikken an rent behandlingsmæssigt.

Hent handouts for Tine Egebjergs foredrag her.
 

I Danmark er der en lang logopædisk tradition for at hjælpe mennesker, der stammer. Logopæder er igennem årene blevet inspireret både teoretisk og praktisk af udenlandske stammebehandlere og retninger. I de sidste mere end 50 år er inspirationen primært kommet fra den engelsktalende del af verden. Hertil kommer, at logopæder har fundet inspiration indenfor andre fagområder. Dette gælder i særlig grad psykologien, som med dens mange facetter og metodiske indfaldsvinkler til menneskelige problemer - inden for stammebehandling for eksempel kognitive og narrative - har bidraget med viden og metoder, der har støttet logopæden i arbejdet med at udvikle og forbedre den logopædiske stammebehandling. 

I dette oplæg vil der blive set nærmere på Løsningsfokuseret Systemisk Samtale (LSS), som tager udgangspunkt i Løsningsfokuseret Korttids Terapi (Solution Focused Brief Therapy, SFBT). I oplægget præsenteres LSS ganske kort og der redegøres for hvordan metoden kan benyttes i samspil med de gængse stammebehandlingsmetoder med fokus på den logopædiske stammebehandling af unge og voksne. Den teoretiske gennemgang af metoden/samtalen vil blive underbygget af videoklip med eksempler på de grundlæggende elementer i LSS.

Hent handouts for Tine Egebjergs foredrag her.
 

Information regarding stuttering in young children are mainly based on parents report. Parents also have a central role in their child’s therapy regardless of whether it is traditional (see Gregory, 2003) or behavioral therapy (see Onslow, Packman & Harrison, 2003). Incidence studies based on parents report can be interpreted that parents might tend to exaggerate the nature of normal disfluencies. They report incidence from 10% (Dickson, 1971)  to 18% (Månson, 2005) what is well above the generally accepted rate of 4-5%. It is therefore interesting to know whether parents’ judgments can be used with confidence for assessment and treatment. The accuracy of parent’s judgments of stuttering in their own children’s speech were compared with judgments made by the parents of normally fluent children and experienced clinicians. Twenty parents of children who stutter (CWS) made judgments of stuttering during repeated presentations of 3-min audio-visual samples of their children. Twenty control parents of children (age and gender matched) who do not stutter (CWNS) - also assessed the CWS speech samples. Both the CWS and CWNS parents displayed high levels of judgment accuracy [parents of CWS % agreement mean (SD)=90.9(6.02); parents of CWNS 86.4 (9.7)] and consistency (90.3-90.6%) in judging stuttering in young children.  But the CWS parents showed significantly higher levels of accuracy [t(59)=4.63, p<0.0001; d=0.8] in judging stuttered intervals than the CWNS parents. 
 

Hent handouts for Tom Greens foredrag her.
 

Taleflytvansken løpsk tale har blitt viet lite klinisk og vitenskaplig oppmerksomhet opp gjennom årene. De siste 20-30 årene har interessen for løpsk tale økt, noe som har medført mer forskning, flere undersøkelser og flere behandlingserfaringer. Forskere på 1960-80-tallet fokuserte på personlighetstrekk hos de løpsktalende, mens de siste års studier har vært opptatt av nevrologi, kognisjon, ulike lingvistiske aspekt og motorikk for bedre å kunne forstå denne vansken. Fagfolk har ennå ikke klart å enes om en presis definisjon av løpsk tale. 

Løpsk tale er en svært sammensatt vanske som kan være alt fra en mindre uttalt tempo-og artikulasjonsforstyrrelse til en mer omfattende tale-og språkvanske. De mest vanlige kjennetegn ved løpsk tale er mangel på innsikt i egen vanske, kort oppmerksomhetsspenn, forstyrrelse i persepsjon, artikulasjon og formulering, ofte et overdrevet taletempo, vanske i taleprosessen som går forut for talen og/eller arvelig disposisjon. For noen av de løpsktalende (men ikke for alle) vil denne mangel på organisering medføre et driv/ønske om å få formidle seg raskt og unøyaktig. Logopeden og klienten må derfor diskutere på hvilken måte og i hvilken grad denne drivkraften oppstår.  En grundig diagnostisering danner grunnlag for hvilke type behandling den løpsktalende trenger. Mange LT opplever at vanskene forsterker seg når de snakker om følelsesladede temaer, når de skal fortelle en kompleks historie med stor informasjonsbyrde som krever stor grad av organisering og sekvensiering, og når de skal improvisere på en ubevoktet måte. Tydelige, oversiktlige og kortsiktige mål er nødvendig for motivasjon og utholdenhet for løpsktalende barn som ofte kan ha vansker med atferd i tillegg til språk- og talevansker, mens teknikker vedrørende temporeduksjon, artikulasjon, pausering, ordforråd, formuleringsevne og pragmatiske ferdigheter er viktig for den løpsktalende hvor det er den motoriske komponenten som er mest fremtredende. Studier viser at den løpsktalende snakker betydelig tydeligere med en gang de klarer modulere farten med strategier som pausering eller forlenge vokaler.
 

Tekniske hjelpemidler blir i økende grad brukt i stammebehandling. Nasjonalt Taleflytforum i Norge gjennomførte i 2009 et pilotprosjekt for å få mer kunnskap om nytteverdien av tekniske hjelpemidler i stammebehandling og erfaring i forhold til de anvendelsesmuligheter som tekniske hjelpemidler kan gi. Vi brukte DAF- (Delayed Auditory Feedback) og FAF- (Freqency-shifting Auditory Feedback) funksjonene i apparatet SmallTalk. Utvalget besto av åtte personer i alderen 15-25 år. To av deltakerne hadde lite hørbar stamming (skjult stamming). To av deltakerne hadde løpsk tale og stamming. Sju logopeder ledet utprøvingen, og en av logopedene fulgte to deltakere parallelt. For alle åtte deltakerne ble stammeadferden vurdert av logoped til å være mindre hard under utprøvingen. I intervjuene som ble gjennomført etter utprøvingen kunne en også observere endringer når det gjaldt tanker og følelser rundt stammingen. Vi erfarte at DAF- og FAF-funksjonene kunne være nyttige for en del av de som har stamming ut fra den umiddelbare effekten våre deltakere opplevde, og det vi som logopeder kunne registrere. Samtidig erfarte vi at for en av deltakerne kunne det se ut som om bruk av DAF/FAF ble en måte å maskere stammingen på. Prosjektet utfordret oss på bruken av apparatet og førte til refleksjoner rundt erfaringene vi gjorde og ulike teorier som litteraturen presenterer. Vi ser at det kan være nyttig å bruke tekniske hjelpemidler i kombinasjon med tradisjonell logopedisk behandling.

Hent handouts for Torunn Hovds foredrag her. 
 

I de siste årene har jeg vært opptatt av narrative tilnærmingsmåter i stammebehandlingen. Jeg har erfart at noen mennesker gjennom dette kan redusere negative følelser. Dette fører til at de kan kontrollere og modifisere sin stamming på en bedre måte.

Det har utviklet seg en rekke narrative tilnærmingsmåter. I denne sammenhengen vil jeg drøfte følgende:

1. Kan  et stammeproblem ses ut ifra et sosialkonstruksjonistisk forståelse? Den narrative tilnærmingen bygger på en grunnleggende tese om at mennesker er et relasjonelt vesen og at virkelighetsforståelsen blir konstruert gjennom relasjonelle erfaringer. Tilnærmingen bygger på en sosialkonstruksjonistisk grunnforståelse (Lundby 2000, White 1990, 2007).

2. Hvordan kan eksternalisering brukes i forhold til ungdom og voksne? Epston og White (1990)  introduserte ideene om den eksternaliserende samtalen og eksternalisering av problemet. Det sentrale poenget er at man foretar en differensiering av person og problem, noe som igjen kan redusere negative følelser.  Ved flere sammenhenger har jeg tidligere presentert hvordan barn har fått hjelp til å takle sitt stammeproblem via denne tilnærmingsmåten, bl.a. ved den 1. nordiske konferansen  (Ingebrigtsen, 2008).

3. Hvordan stille spørsmål som hjelper den som stammer til ”å lage en ny historie”,  m.a.o. tenke anderledes om sitt stammeproblem?   Eksempler fra egen praksis.
 

Begrepet narrativ har i de senere år dukket opp i mange sammenhenger. Her kan blant annet nevnes litteratur, pedagogikk og terapi. I sin kjerne dreier det seg om formidling av erfaring og opplevelser. Uten tanke på faglige definisjoner er dette en urgammel formidlingsform.
Historiefortellere har det eksistert til alle tider. Tanken går til Jesu bruk av lignelser og Æsops av fabler. Tidlige og gode eksempler på at mennesker har brukt bilder og metaforer for å skjønne seg selv og verden rundt seg.

De gamle mesterfortellerne hadde skjønt noe om det å nærme seg med små skritt.
De visste at det ikke nødvendigvis er mest effektivt å presentere løsninger og sannheter i klartekst ved første møte. Ved selv å få delta i erkjennelsesprosessen – være med å forme sin egen livshistorie – kan det skapes et bedre utgangspunkt for en positiv utvikling. 

Dette foredraget har som siktemål å si noe om den teoretiske utviklingen av narrativ terapi i moderne form, slik den presenteres hos White og Epston. Jeg ønsker også å ta opp noen sentrale begrep innen denne behandlingsformen. Videre vil jeg se på hvilke konkrete virkemidler en har innen denne retningen. En  fortelling – kan den formidles bare gjennom ord? Jeg mener det også finnes andre måter å fortelle på. Her vil jeg si noe om bruk av bilder som en formidlingsform.

Jeg vil så avrunde med et blikk på videre utviklingsmuligheter for denne behandlingsformen.
 

Stammen er et fænomen, der i høj grad er relateret til barndom og ungdom. 4-5 % af alle børn stammer i en kortere eller længere periode, men de fleste holder forholdsvist hurtigt op med at stamme. Nogle fortsætter med at stamme i længere tid, og for nogle bliver stammen et livslangt problem. Man mener, at omkring 0,7 % af den voksne befolkning stammer. Det betyder, at der i Danmark er omkring 24.000-25.000 voksne mennesker, der stammer. Heraf er der statistisk set omkring 6.000 mennesker på 65 og derover.

Stammen er ikke en lidelse med et entydigt symptombillede. Stammen er et komplekst fænomen, der kan komme til udtryk på mange forskellige måder og have forskellige sværhedsgrader. Og stammen kan influere på det enkelte menneskes liv på forskellig vis.

I forskningen og i stammelitteraturen har man i mange årtier beskæftiget sig med stammen fra forskellige vinkler. I de senere år har der været meget fokus på stammen hos små børn, men også på stammen hos større børn, hos unge og hos voksne – de sidste især i forbindelse med de problemer, der kan være, når man skal stifte familie og karriere.

Intet sted i stammelitteraturen er vi stødt på forskning i eller beskrivelser af stammens betydning for ”gamle” mennesker, der stammer.

Dette vil vi med nærværende projekt forsøge at rette lidt op på.

Hent handouts for Per Fabæch Knudsens foredrag her.
 

Många studier har visat att fördröjd och/eller förvrängd återkoppling (AAF- altered auditory feedback) kan ge ökat talflyt under kontrollerade förhållanden. Däremot är antalet studier som visar hur talflyt i vardagliga situationer påverkas under inflytande av AAF och huruvida effekten håller över en längre tid begränsat. Det saknas även studier som visar att användning av AAF inte bara påverkar själva talflytet utan även har betydelse för hur patienten handlar, känner och tänker i relation till sitt upplevda stamningsproblem.

Syftet med denna studie är att utvärdera vilken effekt SpeechEasy har på talflytet men också vilka eventuella effekter hjälpmedlet kan ha på dolda och sociala aspekter av stamning över en längre tidsperiod.

11 patienter har använt hjälpmedlet SpeechEasy under minst 2 års tid. De har fått fylla i  WASSP  (Wright & Ayre Stuttering Self-rating Profile); ett attitydformulär som visar hur de upplever sitt talflyt före inprovning, 1 månad, 1 år samt 2 år efter inprovning. Denna bedömning inkluderar även patientens egna reaktioner på sin stamning och den sociala dimensionen samt identifierar sammanhang där stamningen medför begränsningar.

Resultaten har kodats och samtliga patienters problemprofiler har jämförts och analyserats.
 

Finns diagnosen skenande tal? Hur definierar vi skenande tal? Hur ser en utredning ut? Vad finns det för terapimodeller? Gör terapin någon nytta? Dessa frågor har fått olika svar beroende på när frågan ställts, var frågan har ställts och till vem den har ställts!
Föredraget innehåller en titt i backspegeln, en översikt hur det ser ut idag samt lite funderingar om framtiden när det gäller definitioner, bedömning och behandling av skenande tal.

Hent handouts for Cecilia Lundströms foredrag her. 
 

En beskrivelse og diskusjon av nevrogen stamming til forskjell fra utviklingsmessig og psykogen stamming. Forskjeller i diagnostisering og behandling og tilfeller fra litteraturen presenteres.

Hent handouts for Sonja Helgesen Oftes foredrag her.
 

Vi vil dels på baggrund af vores egne erfaringer og dels ud fra en spørgeskemaundersøgelse af vores undervisning i 2008/9 gerne fortælle om, hvordan vi i de seneste 2,5 år har undervist i stammen.  Erfaringer fra tidligere års undervisning har vist at kursisterne stod tilbage med en bedring i den følelsesmæssige og kognitive bearbejdning af deres stammen, men manglede en teknisk tilgang til at få startet en udviklingsproces, der ændrer på det uhensigtsmæssige (gamle) stammemønster. 

Med den nuværende undervisning, som er en integreret tilgang, hvor vi benytter kognitiv terapi, følelsesmæssig bearbejdning og spændings- og temporeducerende teknikker bestående af elementer fra McGuireprogrammet (Vejrtrækning, checkliste) og andre stammemodificerende redskaber, bygger vi således på et tredelt fundament og oplever en god effekt ved gribe det an på denne måde.

Vi starter med helt elementære vejrtrækningsøvelser. Som erfaringerne fra McGuireprogrammet også viser, ser vi, at det er en meget effektiv måde at bryde stammemønsteret på. Stammeren får dels en ny oplevelse af en afspændt tale, som giver en rettesnor for arbejdet og dels en tilbagevendende opmærksomhed på vejrtrækningen, som i forvejen er en naturlig del af talemønsteret. 

Udover vejrtrækningen introducerer vi tidligt i forløbet checklisten, som optimerer hvert enkelt element i taleproduktionen – (Før tale: modstå tidspres/pause, centrer, formuler, øjenkontakt. Under tale: indånding, perfect timing, stemmeklang, fremad i sætning, artikuler, pust ud). De enkelte stammere vælger ofte at fokusere på enkelte arbejdspunkter i listen i forhold til individuelle behov.

Sideløbende arbejder vi med dele fra den kognitive terapi, samtaler, øvelser, desensibilisering m.v.

Hent handouts for Lise Reitz og Inge Brink Hansens foredrag her.
 

Vi antar at de fleste fagpersoner innenfor taleflytvanskefeltet kjenner til ICA, the International Cluttering Association. ICA er en verdensomspennende, ikke-kommersiell interesseorganisasjon som har som hovedmål å øke oppmerksomheten om løpsk tale; både hos befolkningen generelt, men også hos logopeder, lærere og andre helsearbeidere. Videre er organisasjonens intensjon å styrke samarbeidet og kommunikasjonen mellom flest mulig land i verden. 

Konseptet utvikles fortløpende, og felles arbeidsoppgaver skisseres og uttrykkes gjennom felles forum innenfor ICA. I 2009 ble den første originale engelske ICA brosjyren publisert. En av oppgavene som har vært gitt deltakerlandene, er å oversette brosjyren til hvert enkelte lands eget språk. Dette arbeidet har blitt igangsatt og gjennomført i Norge ved representantene Ragnhild R. Heitmann og Hilda Sønsterud. Den norske ICA-brosjyren ønsker vi å dele med flere. Vi håper derfor at denne poster-presentasjonen vil være et bidrag i vår informasjonsformidling, og vi ser at den nordiske konferansen for stamming og løpsk tale blir en viktig arena for dette arbeidet.
 

Løpsk tale blir i norsk og internasjonal faglitteratur beskrevet som en kommunikasjonsvanske og en taleflytvanske. Løpsk tale er en heterogen og mange-fasettert vanske som kan opptre sammen med andre språk- og talevansker, oppmerksomhetsvansker, lese- og skrivevansker, ADHD, Tourette syndrom osv. Videre kan stamming og løpsk tale opptre som en kombinert vanske. I faglitteraturen kan vi finne mange symptomer som knyttes til denne vansken, og det er uenighet blant fagfolk om hvilke seleksjonskriterier som bør gjelde. 

Målet med denne handlingsorienterte forskningsstudien er å legge fram og diskutere noen grunnleggende spørsmål om medforskning kan ha noen nytteverdi også innenfor området løpsk tale. 

Vi mener at det å involvere mennesker med egenerfaring, vil kunne bidra til å gi flere nyanser og en ytterligere forståelse av vanskens karakter og dens mange uttrykk. Det vil også kunne styrke menneskers egen makt, motivasjon og handlingskompetanse, som bør være et overordnet mål i vår oppfølging. Denne studien tar utgangspunkt i enkeltmenneskets egenerfaringer, ønsker og behov. 

Evidensbasert praksis bør baseres på tre grunnleggende fundamenter: Tilgjengelige forskningsresultater, klinisk erfaring og klientenes erfaringer, ønsker og verdier (Sacket 2000). Vi mener at det siste aspektet ofte kan bli nedprioritert eller utelatt. Ved å inkludere dette aspektet, vil vi i større grad få en oversikt over hvilke elementer i oppfølgingen som er best og mest effektiv for den enkelte.

Hent handouts for Hilda Sønsterud og Ida Katinka Skolseggs foredrag her.
 

En dokumentasjons-/kasus-studie.

Stemme og pust er vevd tett sammen i taleproduksjonen. Det å være mer bevisst på selve stemme- og taleproduksjonen, kan for mange være med på å bidra til en mer funksjonell tale. Vi støtter oss til tanken som innebærer at det er mer hensiktsmessig å fokusere på utpustmuskulaturen ved tale, dvs. buk- og magemuskulatur.

Ved å innføre en mer aktiv talepust, dvs. at personen har fokus på utpust og aktiv støtte fra utpustmuskulaturen ved stemme- og taleproduksjonen, så kan dette bidra til flere gode flyterfaringer og mer taleflytkontroll. Det mentale fokuspunktet flyttes ved at fokus blir rettet mot utpustmuskulaturen, mer enn mot selve artikulasjonsapparatet. På denne måten kan personen ”ankre” stemme- og taleproduksjonen lenger ned, og på en bedre og mer funksjonell måte. 

Mange personer som stammer har mye ekstra spenninger knyttet til sin tale, og mange har etablert et dysfunksjonelt pustemønster (høycostal pust eller at de ”tømmer seg” for luft). Ved å innføre aktiv talepust, i kombinasjon med individrettede taleflytteknikker, kan det for noen redusere spenningsnivået, som igjen kan føre til mindre stamming. 

I denne dokumentasjonsstudien ønsker vi å dele noen konkrete erfaringer fra vårt kliniske arbeid. Vi har erfart at denne tilnærmingen har hatt god effekt hos noen personer som stammer. Vi ønsker at våre erfaringer fra denne studien kan danne utgangspunkt for videre diskusjon og utprøving.

Hent handouts for Hilda Sønsterud og Jorid Løvbakks foredrag her.